250112 21:37
Sist vi skiltes gråt jeg. Han skulle hjem. Toget kom i det vi ankom stasjonen, fikk så liten tid til å ta farvel. Jeg stod der i 3 minutter og kikket på ham mens toget stod stille og ventet på å dra avgårde. Han satte hånda si på ruta og jeg satte min inntil hans på yttersiden. Jeg begynte å gråte da vi fjernet hendene våre. Jeg tror jeg så en tåre renne nedover kinnet hans også.
Det kjipeste med å bo så langt fra hverandre er at vi bare får maks. fredag-søndag sammen (i tillegg er tog dyrt, altfor altfor altfor dyrt). Men i dag har vi holdt ut i 11 måneder. Om nøyaktig 1 måned er vi i Trondheim (don't ask me why) og spiser på restaurant og er søte kjærester som kysser masse. Og jeg gleder meg til jeg blir student i Bergen siden han også skal dit. Ikke for å studere, men han skal tjenestegjøre i Forsvaret. Jeg har gruet meg som en... Jeg vet ikke hva, men jeg har i alle fall gruet meg til førstegangstjenesten hans. Men nå er alt i orden og vi får sett hverandre (nesten (forhåpentligvis)) hver helg og jeg skal få meg fin leilighet og alt skal være akkurat slik jeg ønsker det skal være (forhåpentligvis)! Nå må jeg bare komme meg inn på studiene, men det går nok fint. Bank i bordet! Men ja nå babler jeg men jeg er så himla lykkelig siden det ser ut til at fremtiden min/vår blir kjempefin og... Ja.
PS: hvis du leser dette, vil jeg bare si at jeg elsker deg. Ilu verdens beste ♥
PPS: jeg gleder meg til kartet vårt ser sånn någenlunde ut som dette (vi skal ha et stort verdenskart i det fine hjemmet vårt med masse nåler i som viser hvor vi har vært sammen).
